Stress påvirker ikke bare vår mentale helse, men også den fysiske. Dette inkluderer også tannhelsen vår. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan stress kan påvirke tannhelsen og hva du kan gj
.jpg)
Tannkjøttbetennelse
Tanngnissing, tannslitasje og kjevemuskulatur
Uheldige matvalg
Stress kan utløse komplekse reaksjoner i kroppen, inkludert frigjøring av stresshormoner som kortisol og adrenalin. Disse hormonene påvirker immunsystemet, og kan over tid føre til at immunresponsen svekkes. Dette kan påvirke betennelsestilstander i kroppen - også i munnen. Dette kan vise seg ved at tannkjøttet blir rødt, hovent, blødende og ømt. Les mer om tannkjøttbetennelse her. Stress kan også være en utløsende faktor for sår i munnen og munnskold. Les mer om munnskold her.
Stress kan påvirke spyttproduksjonen vår og gjøre oss mer tørre i munnen. Følelsen av munntørrhet er ikke farlig i seg selv, men det kan i ulik grad føre til ubehag. Svært munntørre pasienter kan ha problemer med å tygge og svelge mat, samt ha økt risiko for karies og andre tannproblemer. Periodevis munntørrhet relatert til stress kan forekomme, men det er vanligere at det er underliggende årsaker som ligger til grunn. Mange medisiner har munntørrhet som bivirkning. Dette kan du snakke med både legen og tannlegen din om. Er du sterkt plaget av munntørrhet anbefaler vi deg å kontakte tannlegen din, slik at denne kan hjelpe deg å håndtere dette. Les mer om munntørrhet her.
"Stress" eller økt indre uro kan føre til, eller forverre, plager i kjeve og tyggemuskler. Dette kan innebære smerter og stivhet, som ofte går over i hodepine, låsninger, klikkelyder og problemer med å åpne og lukke munnen på vanlig måte. Noen biter tennene hardt sammen, mens andre gnisser, og begge deler kan gi ulike slitasjeskader på tennene. Noen anspenner seg mye om dagen, mens for mange gjelder dette særlig om natten når man er mindre bevisst på hva man gjør.
Sliter man med plager i tyggemuskler og kjeveledd kan tannlegen din utrede omfang og årsaker til dette. Muskeløvelser og bevisstgjøring av hva som fører til plagene er uansett en del av behandlingen. Kognitiv terapi og forsøk på å redusere eget stressnivå ved hjelp av avspenningskteknikker som yoga, meditasjon eller mindfulness kan bidra til å dempe stressnivået i kroppen.
Dersom man ikke opplever bedring i innledende behandling kan en stabiliseringsskinne eller bittskinne være en løsning. Det er vanligst å bruke denne om natten. Bittskinnen kan bidra til avspenning i muskulatur og kan dermed redusere plager i kjeve og tyggemuskler. Samtidig beskytter bittskinnen tennene mot økt slitasje. Før en bittskinne kan lages til deg må du gjennom en ordinær undersøkelse av munnhelse, samt et OPG (panoramarøntgenbilde) for å avdekke eventuelle andre behandlingsbehov.
Stress kan enkelt påvirke våre vaner, og gjøre at vi tar dårligere valg når det kommer til kosthold. Mange tyr til sukkerholdige matvarer og snacks i stressende perioder. Les mer om hvordan kostholdet kan påvirke munnhelsen din her.
Stress kan føre til forsømmelse av gode rutiner, inkludert hverdagslige tannhelserutiner og tannlegebesøk. Over tid kan dette naturligvis svekke tannhelsen og blant annet føre til utvikling av karies, syreskader og tannkjøttbetennelse.
Den psykiske og fysiske helsen er tett sammenkoblet, og det er viktig å være klar over hvordan stress og psykiske belastinger kan påvirke helsen vår, inkludert tannhelsen. I tøffe perioder i livet er det viktig å beholde gode tannhelserutiner hjemme og fortsette å dra regelmessig til tannlegen. Opplever du plager som tannkjøttbetennelse eller tanngnissing, anbefaler vi å oppsøke tannlegen for vurdere et eventuelt behandlingsløp.