Meny
12. mai markeres Gum Health Day – en påminnelse om at sunt tannkjøtt er viktig for både munnhelse og generell helse. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kjennetegner friskt tannkjøtt, hvilke tegn som kan tyde på problemer, hvordan du kan forebygge sykdom, og når det kan være lurt å oppsøke tannlegen.
Et sunt tannkjøtt ser gjerne blekrosa/lyserødt ut og ligger stramt inntil tennene. Friskt tannkjøtt er fast i konsistensen og har ofte en lett kornete overflate. Det skal heller ikke blø når du pusser tenner eller bruker tanntråd. Hvis tannkjøttet ditt oppfyller disse kriteriene – rosa, fast og uten blødning – tyder det på at det er sunt og velfungerende. Et friskt tannkjøtt beskytter tannrøttene og kjevebeinet, og er en forutsetning for sterke tenner og frisk pust i hverdagen.
Betennelse i tannkjøttet vil som regel gi noen varselsignaler. Det vanligste tegnet er blødning – hvis det jevnlig blør fra tannkjøttet når du pusser eller bruker tanntråd, kan det være et tidlig symptom på betennelse. Også farge og form kan endre seg: Et betent tannkjøtt blir ofte mørkerødt, hovent og føles ømt eller irritert. Noen merker også vedvarende dårlig ånde eller bismak i munnen, som kan komme av bakteriebelegg i et betent tannkjøtt. Dersom problemet får utvikle seg, kan tannkjøttet trekke seg tilbake og i verste fall begynner tenner å løsne.
Gingivitt og periodontitt er to typer tannkjøttsykdommer, og det er viktig å kjenne forskjellen på dem. Gingivitt er – en mer overfladisk tannkjøttbetennelse uten tap av tannfeste. Det betyr at betennelsen sitter i selve tannkjøttet, men har ikke rukket å skade beinet som holder tennene fast. Gingivitt kan gjøre tannkjøttet rødt, hovent og blødende, men er som regel reversibel – med god munnhygiene og rengjøring kan tannkjøttet bli friskt igjen.
Periodontitt derimot er en mer alvorlig tannkjøttsykdom som kan oppstå over tid, og har en mer sammensatt årsakssammenheng. Ved periodontitt har betennelsen gått dypere ned og forårsaket ulik grad av tap av feste for tennene – altså skade på støttevev og kjevebein. Dette kalles ofte “tannløsningssykdom”, fordi tenner kan begynne å løsne hvis tilstanden forverrer seg. Periodontitt er ikke reversibel i den forstand at ødelagt bein ikke vokser tilbake, men med behandling kan man stoppe eller bremse sykdomsutviklingen betydelig.
Forskning de senere årene har avdekket sterke indikasjoner for sammenheng mellom tannkjøttsykdom og enkelte andre sykdommer i kroppen. Det ser ut til å være en sammenheng mellom alvorlig periodontitt og hjerte- og karsykdom eller diabetes. Det betyr ikke at tannkjøttbetennelse garantert gir hjertesykdom, men det tyder på at det finnes felles risikofaktorer og påvirkningsmekanismer.
Når det gjelder diabetes, vet vi at sammenhengen går begge veier: Dårlig regulert diabetes kan gi større vansker for kroppen å bekjempe infeksjoner , og ubehandlet periodonitt, som er en infeksjonssykdom - kan på sin side gjøre det vanskeligere å kontrollere blodsukkeret. En teori er at bakterier og betennelsesstoffer fra et sykt tannkjøtt kan lekke ut i blodbanen og skape kronisk inflammasjon i kroppen. Slik inflammasjon kan bidra til å skade blodårene (aterosklerose) og belaste hjertet, i tillegg til å påvirke insulinresistens ved diabetes. Et sunt tannkjøtt handler derfor ikke bare om tenner, men kan også ha en positiv effekt på din generelle helse og velvære.
Den beste måten å unngå tannkjøttsykdom på er å ta godt vare på tannkjøttet i det daglige. Det innebærer å pusse tennene grundig to ganger om dagen – bruk gjerne en myk tannbørste og pass på å børste langs tannkjøttkanten der plakk samler seg. I tillegg bør du rengjøre mellom tennene daglig, for eksempel med tanntråd, tannstikker eller små mellomromsbørster. Dette fjerner matrester og bakteriebelegg som tannbørsten ikke når, og forebygger at plakk blir liggende og irriterer tannkjøttet.
Du bør ikke nøle med å kontakte tannlegen dersom tannkjøttet ditt viser vedvarende tegn til problemer. Blør det fra tannkjøttet selv om du har forbedret tannstellet over noen uker, eller du merker andre symptomer som ikke gir seg (for eksempel rødt og hovent tannkjøtt, eller løsere tenner), bør du få det undersøkt. En tannlege kan raskt vurdere om du har gingivitt eller periodontitt, og sette inn riktig behandling. Jo tidligere man griper inn, desto enklere er det å få bukt med problemet og unngå varige skader.
Hos Blid Tannlege hjelper vi deg gjerne med råd og behandling for å bevare et sunt tannkjøtt. En årlig kontroll, kombinert med god egenpleie, anbefales for å sikre at du beholder både smilet og tannhelsen livet gjennom.